
Hva sejer du nu då?
Dette er trolig de mest robuste sokkene jeg har strikka. Men praktiske!!
Av en eller annen grunn kom lave temperaturer og høst litt brått på ...i år også. Og av en eller annen annen grunn er buksene mine både for korte og små:(
Derfor trekker det både her og der. Men jeg har hatt så ekstrem vegring mot fornuftig strikk nå en periode (les; sokker, sokker, trøyer) at det de stakkars små og mannen har av ull oppe og nede er enten kjøpt eller strikka av diverse sviger- beste-olde-mødre. Og jeg! Har heller ikke.
Og oppe i skogen går kjæledyra mine med råvarene på!! Skomakerens unger osv...
Vel, for å gjøre historien enda lengre fikk jeg her en kveld en bekymringsverdig sms fra
Hanne om at nå hadde hun fått en hobbyrelatert vegring også.
Men etter en lang og koselig kveldsprat løsna det nok i begge leirer og nu er alt så meget bedre.
Så da jeg neste dag kjente på at jeg frøs litt rundt anklene hadde jeg en ny boblende kreativitet som ga seg utslag i disse herlige sokkene.
Nød lærer naken kvinne å spinne heter det ... eller har jeg akkurat spist fluer?